Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Litteratur - Skjønnlitteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 67 -
hendelse til en stor oplevelse. Det er nettop dette Fallada viser oss, med
et humør og et ironisk blink i Øiet som helt beseirer en. I det ytre gar
alt nedover i denne boken, men likevel. En forstår fullt ut hvorledes det
er mulig å leve selv under så trøstesløse kår. Og så stor er forf.’s
frem-stillingskunst at vi bare er bedrøvet over å måtte forlate lille Pinneberg,
hans tapre kone og lille Pluggen. Det var likevel hyggelig å være sammen
med dem, de hadde livsevnen, og vi tror at de kommer igjennem - fordi
vi tror det samme for oss selv. Der ligger vei nettop hemmeligheten -
at Fallada har gitt det sikre billede av vårt eget følelsesliv overfor våre
egne tilskikkelser, enten de nu er av større eller mindre dimensjoner enn
vår venn Pinnebergs.
Arnulf Øverlands oversettelse er ypperlig. Boken bør finnes i alle
biblioteker. /. D.
*Lagerlof, Selma. Høst. Minner og fortellinger. På norsk ved O.
Thommessen. 1933. 6.50, 5.55. G. N. F.
Det er vei mulig at noen av dem som bærer stor kjærlighet til Selma
Lagerlofs diktning, vil bli litt skuffet over bokens første del «Av minnene».
De synes at hun her ikke er på høide med sig selv. Nei, kan så være!
Skuffet vil de iallfall ikke bli over den andre delen med dens fortellinger.
Ti de^er ekte Selma Lager!of. Kanskje minst den som heter «Man skal aldri
tenke». Skjønt den nok kan gi hver av oss litt å tenke på. Men de andre
fortellingene er fullgode vidnesbyrd om Selma Lagerlofs lyse livstro og
urokkelige f remtidstro som hennes enkle livslære: arbeid og vær glad og
vær god. Den næstsiste fortellingen handler om «stenen i sjøen Bottnen».
Det var noen i lengst svunnen tid som med den hadde villet merke ut hvor
langt vannet hadde sunket det nødens år 1640, da jorden blev varmet op
som en bakerovn, hvor natt og dag var like fulle av vånde og lummerhet.
Stenen kom først til syne igjen i 1914, dette nødens og forferdelsens år,
og den bebudet jo ulykke på ulykke næsten i det uendelige. Men det kunde
vei også være slik, sier Selma Lagerlof, at det budskap den bragte om
fordums tiders nød og fordums tiders tro, vil inngi oss mot til å nære
fortrøstning, mot til å vise barmhjertighet. Den siste fortellingen heter «Fred
på jorden». I O. Thommessen har Selma Lagerlof en ypperlig oversetter.
J. B.
mu*Lie, Haakon. Nord i elvelendet. 1933. 3.00, 2.70. N. Bl.
En bok om oteren, hvis liv og ferden skildres på en utmerket måte -
en merker at forf. er glad i naturen og i sitt emne og har en våken sans
for dyrene. Boken minner en om de kanadiske fortellingene til Roberts,
men kommer ikke fullt på høide med disse. På sine steder gar forf. litt vei
langt bort fra bokens centrale emne og fortaper sig da i uvedkommende
ting, så en får inntrykk av en hang til å lære oss «naturhistorie». En annen
litt skjemmende ting er hangen til å gi dyrepersoner navn ut over det
nødvendige, gjerne med utgangspunkt i zoologiens latin (forf. har brent sig
ved å bruke røiskattslektens navn Mustela som grunnlag for navnegivnin-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
