- Project Runeberg -  Studier over de nordiske gude- og heltesagns oprindelse / Række [1] /
232

(1881-1896) [MARC] [MARC] Author: Sophus Bugge
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

232
ved Trekket med H^rrokkin tpr erkjendes at vcere tydelig
Sammenhang med Homers Skildring af Patroclus’s Baal,
saa kan det neppe betragtes som afgjort, at de ovrige her
ncevnte Ligheder skulde vcere aldeles tilfeldige.
Balders Lig bliver brcendt paa et Skib^). Dette
Trcek har intet tilsvarende i Saxos Fortolling om Balders
Begravelse. Heller ikke brcendes Patroclus i den home
riske Mgtning paa Skib, men ved Havets Strand, hvor
Skibene ligge. Vindene, som puste hans Baal i Vrand,
komme over Havet, og Bslgen reiser sig tMt derved. Den
Antagelse ligger ncer, at det er Nordboerne, som, uden deri
at vcere paavirkede af nogen fremmed Tradition, har tildigtet
det Trcek, at Balder bliver brcendt paa et Skib, fordi dette
var en i Vikingetiden scedvanlig Skik^). Jon FoUan har
seet og udfsrlig beskrevet, hvorledes Russerne ved Volga
brcendte de Dsoe paa Skib. I mange norske og enkelte
svenske Hauger fra den yngre Jernalder har man fundet
indsat et Fartoi, der har tjent som Gravkammer, og ved ett
af disse Fund ser man, at Fartpiet har vceret brcendt tillige
med Liget^). Nordiske Skrifter fra Middelalderen ncevne
den Skik at brende den dpde Hovding i et Skib som brugt
i alle tre nordiske Lande Et Par Gange ncevnes det, at
det brcendende Skib med Lig ombord driver til Havs°).
’) Navnet Nrinxkoi-ni pall Balders Skib kunde efter sin Betydning passe
som digterisk Betegnelse for ethvert Ekib. Jfr. de poetiske Udtryk oldn.
hringr Skib, angeljaks. hringedstefna, klin^naea, I^oi-ngcip, k^rn^s
ee6laB, oldsaks. nurni<iBc:ip.
2 ) Jfr. Werlauff i Antiqvarisse Annaler IV, 279—291; Notæ udkliai-SZ
in Saxonem p. 112—114; I. Grimm: Mer das Verbrennen der
Leichen Kleinere Schriften 11.
2) O. Rygh i Aarbsger for nord. Oldkynd. 1877 S. 152—155.
4) G. Storm (Den gamle norrsne Literatur S, 18 f.) mener, at Balders
Baalfcrrd er uforenelig med dansk Skik; Saxo ncrvner dog denne Stik
ikke blot i Sagnet om Velder, men ogsaa som en af Frode den 3dje
given Lov p. 234.
5 ) Ynglinga saga Kap. 27 om Kong Hake i Sverige. Arngrim lonsssns
Supplementa efter B^’<zl<lun^3, saga om Kong Sigurd Ring i Norge;
se Munch Norske Folks §iftorie a 274.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 16:50:16 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bsheltsagn/1/0242.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free