- Project Runeberg -  Studier over de nordiske gude- og heltesagns oprindelse / Række 2. Helge-digtene /
19

(1881-1896) [MARC] [MARC] Author: Sophus Bugge
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

19
Jeg er i Tvivl om, hvorledes det første Helgekvads For
hold til Beginsmdl skal opfattes. De Stropher af dette Digt,
som er forfattede i Versemaalet ljo3ahåttr, synes ialfald at
være ældre end det første Helgekvad. Men nåar Sigurd i
Reginsm. 14, hvilken Strophe er forfattet i fornyrdislag, kaldes
Yngva konr »Yngves Slægtning«, saa skulde man tro, at dette
skyldtes Paavirkning fra Heigedigtningen, thi dette Udtryk passer
i sin oprindelige Betydning paa Helge som gammel dansk Sagn
helt, derimod ikke paa Sigurd, den frankiske Sagnhelt; se i
det følgende. Det kunde ligefrem være en Etterligning af
dttstafr Yngva »Yngves Ætling «, der iH. Hund. I 55 be
tegner Helge.
I samme Strophe Reg. 14 heder det om Sigurd:
prymr um gil Ignd \ ørlggsimu.
»Skjæbnebaandene er spændte ud over alle Lande«. Dette
Udtryk kunde synes at være paavirket fra Skildringen i det
første Kvad om Helge, hvor Nornerne fæste de Baand, der
bestemme Helges Skjæbne, under Himmelen. Herved bruges
Udtrykkene ørlggpdttu »Skjæbnesnorene«, t/^Zmswut » de gyldne
Baand* l).
Forfatteren af det første Helgekvad synes at have kjendt
det Kvad om Sigurd, af hvilket vi kun har Slutningen tilbage 2).
Efter Ordenes oprindelige Betydning skulde ognar ljomi be
tegne »en Straaleglans , som vækker Rædsel«, og saaledes
synes Udtrykket at kunne opfattes i Fåfn. Thi kun Sigurd,
som ikke kan ræddes, kan vække Sigrdriva.
Hvis dette er rigtigt, da har Forfatteren af H. Hund. I
misforstaaet ognar ljoma i Fåfn. 42, som om det der betegnede
»Vandets Straaleglans» d. e. »Guld«.
Blandt Elvenavne staar, kanské efter H. Hund. I 9, i Sn.
Edda I, 576 ogn, hvorfor le^ har augn. Men isteden derfor
har Sn. E. 11, 479 og 563 ofn d. e. pfn, Avon i England.
!) Jfr. ogsaa sjå mun ræsir rikstr und solu Reg. 14 med pann
bådu fylki frægstan verda ok budlunga beztan pykkja Helg.
Hund. 12. Niedner i Zeitschr. f. d. Alt. XXXVI, 293 antager
det omvendte Forhold.
hrafn kvad at hrafni, sat å ham meibi H. Hund. I 5, jfr. hrafn
at meidi hått kallabi Brot 5. Heill skaltu, visi! virda njota
. . . , er pil felt hefir inn flugartrauba jpfur .... heill
2*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 16:50:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bsheltsagn/2/0029.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free