Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hallo Norge!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hallo Norge!
Det var storskogen som gjorde det
sterkeste inntrykket pa de förste ny-
byggerne i Canada, og den har satt sitt
preg pa dagliglivet opp gjennem tid-
ene. Det var storskogen som f¢grst
matte beseires og tilpasses pionerenes
behov, og livet der med de lurende
farer og det harde arbeidet, skapte
typer som har gitt nasjonen dens
seerpreg.
En kan med full rett snakke om
storskog nar det gjelder Canada,
også i vare dager. Til tross for alle
angrep pa den gjennem flere hundre
ar, sa er ftremdeles 37 prosent av
Canada dekket av skog. Den strekker
seg fra Stillhavet til Atlanterhavet
i en lengde av omkring 6000 kilo-
meter og i en bredde av fra 1000 til
2000 kilometer. Den nar lengst nord i
den vestlige delen av Canada hvor den
strekker seg nesten opp til Ishavet.
Skogen i Canada er spredt ut over et
område hvorav det nordligste ligger
pa hgyde med Svalbard, og det syd-
ligste pa breddegrad med Middel-
havet. Som fglge derav varierer de
klimatiske forhold og jordsmonet
ganske meget, og Canada kan derfor
by pa ikke mindre enn 130 forskjellige
tretyper. Av disse hgrer bare 33 til de
blgtere tresorter, i förste rekke bar-
trær, men til gjengjeld utgjgr disse
33 typene hele 80 prosent av Canadas
skog idag. 70 prosent av disse
tresortene blir brukt til nytteformal.
Blandt de harde tresortene kan
nevnes Ignn, bjerk og alm, men i
denne gruppen som er over fire ganger
sa tallrik som den andre, er det bare
omkring tyve sorter som kan utnyttes
kommersielt.
Canada er stort sett inndelt 1 disse
to hovedtypene av skog, og hvert
omrade skiller seg merkbart ut fra
det andre. I gstre Canada fra de
Maritime provinser og til Manitoba,
er Ignn og bjerk de dominerende,
bortsett fra nordre Quebec og Ontario,
hvor bartrærne er i majoritet. Av de
Ungskog av Douglasfuru i British Columbia.
late tresortene er gran, furu og
balsam de fremherskende, og blandt
de harde tresorter er det Ignn, gul
bjerk, hikory og alm. Blandt disse
siste er den gule bjerken den ledende
og har en pen rgdaktig farve i
veden. Den gule bjerken brukes i stor
utstrekning til gulvbelegg, mobler,
og finerplater.
Fra prerien og nordover overtar den
hvite bjerken. Det var fra dette treet
at indianerne tok bark til sine kanoer.
Pa vestkysten er det Douglas-
furuen, Sitka-granen og det rgde
Ceder-treet som setter sitt preg pa
landskapet. Douglas-furuen h¢rer til
de störste trærne som finnes i Canada
og har nådd en alder av 800 år eller
mere. Det har en Inavce av ca. 70
meter.
En av de mest bergmte Douglas-
furuene på vestkysten, sto i Vancou-
ver. Den blåste overende for en tid
siden. Denne furuen var 108 meter
hgy og hadde en diameter pa 10
meter ved roten.
Douglas-furuen blir i förste rekke
brukt til tunge bjelkekonstruksjoner
og paneling.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
