Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hallo Norge!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hallo Norge!
Det er blitt sagt at andsfraverelse
var arsaken til det britiske imperiums
tilblivelse. Det siktes formodentlig
til det preg av tilfeldighet som kunne
kjennetegne imperiets utvikling. Et
av de beste eksempler pa dette er en
scene i det britiske underhus en mars-
dag 1867, beskrevet av en tilskuer pa
galleriet.
Benkeradene var darlig besatt, og
interessen var minimal blandt de fa
som var tilstede under vedtagelsen
av en lov som ble kalt The British
North-American Act. Den omhandlet
noen kolonier som man tydeligvis
ikke ventet seg meget av. Pa den
tiden var forgvrig engelskmennene
svert lite interesserte i kolonispérs-
mal. Det var de nye ideene om
dkonomisk liberalisme som opptok
sinnene.
Ifglge tilskueren pa galleriet sa
sket interessen merkbart blandt un-
derhusets medlemmer da man gikk
over til behandlingen av neste post
pa dagsordenen—forslag til lov om
palegging av hundeskatt.
Slik gikk det altså til i et svakt
dyeblikk at en ny nasjon—Canada—
ble fgdt. Det medfgrte en vesentlig
endring 1 oppbyggingen av det briti-
ske koloniveldet, som fra da av gled
over 1 et forbund av selvstendige
stater og nasjoner.
Loven om Nord-Amerika og erfa-
ringen fra Canada med selvstyre fikk
en sa avgjgrende innflytelse pa Eng-
lands forhold til sine gvrige kolonier
at de etterhvert fikk samme selv-
stendige stilling innen det Britiske
Samveldet som Canada.
Hensikten med The British North-
American Act var a stadfeste opp-
rettelsen av en forbundsstat av de fire
gstre kolonier under navnet Canada,
og derfor regnes denne loven for
Canadas konstitusjon eller grunnlov.
Men da loven ble vedtatt av det
britiske og ikke av det kanadiske
parlament, er den kanadiske grunnlov
nermere gitt til det kanadiske folk
Etienne Cartier var en ledende fransk-kanadisk
talsmann for forbundsstaten. Han var riksad-
vokat 1 Nedre Canada eller det näværende
Quebec.
enn av kanadierne, som heller ikke
ble bedt om à stemme over spgrsmài-
let.
Pa den annen side var loven basert
pa den forstäelse som de fire kolonier
var kommet til seg imellem, og den
ble derfor akseptert av det kanadiske
folk, selv om loven aldri formelt har
vært godtatt.
Siden Canadas grunnlov ble ved-
tatt 1 1867, er den blitt endret gjen-
nemgripende ved konstitusjonell sed-
vanerett, som idag sikrer den kana-
diske statsborger hans demokratiske
rettigheter.
Hovedpostene i vårt program for juli og
august blir som fdlger:
Séndager: Pa reise i Canada.
Mandager: Samfundsspgrsmal i Canada.
Nyheter /kommentarer.
Tirsdager: Canadiske profiler. Norsk nytt
fra vestkysten. Nyhetskommentarer.
Onsdager: Postkassa—besvarelse av spgrsmäl
fra lytterne.
Torsdager: Fra Canadas neringsliv. Settler-
nytt fra prerien. Canadiske nyheter/
presseoversikt.
Fredager: F. N.-kronikk ved Johan Hambro.
Daglig liv i Canada.
Lgrdager: Lytternes gnskeprogrammer og
musikkunderholdning.
13
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
