Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
216-
skuespillet med sang og farcen; vi har tat stoffet av histo»
rien og malt konger og kjæmper; vi har tat det fra utlandet
og .... fra vort eget liv og hat fat i lensmænd, landhand»
lere, hele vor embedsstand, studenter, bønder, skurke av
hvert kaliber, husjomfruer, huldre, nisser» .... Bjørnson
finder, at man i dramatisk henseende er gaat to hovedveier,
som begge er avveier. Til den ene side har man for enhver
pris søkt at frembringe dramatisk spænding, men frembragt
den ved ydre og altfor grove midler, «gjennem torden,
lynild, pistoler, skibbrud, bakhold og alt andet ondt», — alt«
saa hvad vi nu vilde kalde den melodramatiske retning.
Men de fleste nye norske dramatikere er gaat den mot»
satte vei og «har proklamert sin nordiske foragt for al
spænding, betragtet scenen som en sofa, hvorfra de med
puten under hodet i den makeligste stilling kan slaa av
en passiar».
Som eksempler paa den første eller den «spændende»
slags nævner han to anonyme og utrykte forsøk, som var
blit opført paa «det norske teater» i hovedstaden: «Fisker»
hjemmet» og «En morgen paa Eidsvold», desuten ogsaa
«Huldrens hjem» av P.A.Jensen.1 Men denne art skuespil
«er vi nu antagelig ganske færdig med».
Som avskrækkende eksempler paa den anden hoved»
retning nævnes «Husjomfruen» [av N. Østgaard], som G.
V. Lyng, filosofen, hadde tat i forsvar i «Aftenbladet»,
mens Bjørnson hadde angrepet stykket i «Morgenbladet»;
desuten «En aften paa Giske» av A. Munch og «Ervingen»
av Ivar Aasen. Denne ikke»spændende retning vilde i sin
konsekvense, sier Bjørnson, «slaa alt det dramatiske ihjel»
.... «En videre befølgelse av den bane........maa lede
til, at vi opfører vore stortingsforhandlinger, debatterne i
selskapet for folkeoplysningens fremme .... og høiesterets»
procedurerne.» — Han gjennemgaar, «til skræk og advarsel»,
de uendelige snakke»scener i «Ervingen» (i den første ut»
gave, som senere er forkortet), de lange, «respektindgydende»
monologer og de likesaa lange samtaler, — «alenlange prosa»
replikker og verskolonner». Trond og Aamund og «mester»
snakkeren» Olaf, og Inga, «denne til monologer dømte pike»
— «hvor de snakker!» Til forsvar for denne langsomme
og snaksomme art av skuespil har man, sier Bjørnson,
«fundet ut den sats, at vort nationale liv ikke er skikket
1 I en anden artikel nævnes ogsaa «Kongens magt» av P. A. Jensen
som «destillert efter den samme recept».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
