Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
229-
talende utbrud i «Amtmandens døtre» (1855): «Du store,
— du lille by! — hvad det er for en sky av kulde og mis«
mod, der ruger over dig! Stor er du, du har allerede alle
en stor bys . . . higen og krav, og hvor lille, hvor arm dog,
da du ikke formaar at fyldestgjøre et av dem!»
Men en lignende skuffelse, som Welhaven og Camilla
Wergeland hadde oplevet i «denne elendige by», som fru
Collett kalder den, isaer i begyndelsen av trediveaarene, op»
levde den nye digterslegt i begyndelsen av femtiaarene.
Derfor var det, at Heine og Goldschmidt kom paa mode:
fordi man hadde bruk for dem. Man hadde selv oplevet
noget av det samme, som disse digtere hadde oplevet.
Efter revolutions»berusningen i 1848 og 1849 hadde man
oplevet en opvaagnen med kvalme og følelse av magtes»
løshet, — av «motsigelsen mellem higen og evne». Det
er noget av denne følelse, som faar luft gjennem «A n d h r i m»
ner», den norske «Corsar». Men den romantiske ideal»
isme og det fantasifulde digtersyn flammer dog av og til
op og forbrænder spot og kynisme hos disse unge nord»
mænd som hos Byron og Heine.
Bjørnson var, som tidligere berørt, især gjennem Vinje
og Botten»Hansen, og vel ogsaa gjennem enkelte av med»
arbeiderne i D. Mejdells blad «Krydseren», kommen i
meget nær berøring med denne retning. Men han hadde
likeoverfor Vinje ofte bekjæmpet den baade med ideelle
og korporlige argumenter. Ofte hadde det vel lyktes
ham at lokke den sværmeriske og følsomme side hos Vinje
frem av sit skjul, — som naar han smittet ham med sin
begeistring for Lamartine. Bjørnson var efter sin ankomst
til hovedstaden sterkt optat av «Girondisternes historie»,
og det hændte, at han skulket Heltbergs skole for sammen
med Vinje at dra paa langtur ut av byen og læse Lamar»
tines fantasifulde skildring av de gamle frihetsmænd ute i
Asker»aaserne Det er let at skjønne, at Bjørnson uvil»
kaarlig hentet hjælp fra den franske digter for at holde sig
ironien og det Vinje’ske «tvesyn» fra livet.
Hvad utslag har nu Bjørnsons berøring med den Heine»
Goldschmidt’ske retning fundet i hans digtning? Det er
sikkert, at Bjørnson læste baade «Andhrimner og Gold»
schmidts «Nord og Syd», som allerede fra december 1847
var traadt isteden for «Corsaren». Vi kjender ogsaa fra
en liten notis i «Aftenbladet», for 13de januar 1860, Bjørn»
1 Efter mundtlig meddelelse fra Bjørnson.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
