- Project Runeberg -  Bjørnstjerne Bjørnson. Hans Barndom og Ungdom / Anden, gennemsete og forøkede Utgave Anden Del 1923 /
87

(1907) [MARC] Author: Christen Collin
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

87

den paafølgende, og det gjorde alt godt. — Du kan tro
det er et underlig teaterstel; jeg føler at jeg vokser i
karakterkraft, som menneske, ved det, og vil Vorherre jeg
ingen anden nytte skal ha av det, saa har jeg dog
denne.»

I mellemtiden, mens han hadde det vanskeligst, hadde
han av og til søkt bort fra teatret og fra skuespillerne
som forekom ham at gi daarlige avtryk av ham selv.
«Saa samler jeg de bedste folk i byen sammen en gang
imellem, for jeg vil selv fortælle historier, jeg vil forsøke,
om jeg endnu kan. De kommer, Ole Bull med, hans
nærværelse inspirerer mig, og jeg fortæller. Dette har
baaret mig oppe; ti jeg fortæller, saa de blegner og
græter, og dette ydre faktum maa jeg stjæle mig til at
gjemme, saa fattig og forlatt er jeg. Blir det nu ikke,
som jeg vil, gaar jeg ind paa scenen og fortæller. Ti
gi efter, gjør jeg ikke. Gud og kongen! Saa var de
gamle troendes feltrop, og det er mit; ti kunsten er
min konge. Viker gjør jeg ikke; ti jeg har ret, ret saa

det svarer i væggene, naar jeg roper det ut.....Tak

fordi jeg kom til at skrive; det gjorde godt.»

Endnu i et brev til Clemens Petersen av 2den mars
1858 heter det: «Dette brev kunde ogsaa i grunden
være et jammerbrev; ti de stunder hvori jeg jamrer, er
altfor mange. Men jeg er nødt til at holde ut; jeg har
sat alt paa spidsen, jeg har sagt op den hele kommers,
for jeg vil hvad jeg vil, fordi jeg vet hvad jeg vil. Byen
er i et slags oprør mig angaaende (det gjaldt vel for en
stor del maskeraden), man piper utenfor mine vinduer
etc., hvad jeg tar dygtig rolig; ti, som sagt, jeg vet
hvad jeg vil, og jeg nedlater mig ikke til at gi
sildehandlere forklaring over æstetiske gjenstande. I næste
sæson stiger teatret op av sin aske som en fugl Phønix;
jeg har mine folk færdige; men man vet ikke stort derav;
— nei, dette gulv maa vaskes. Og nu er det vasket.»

Det lyktes Bjørnson ved sit geni og sit gode hjertelag
i forening at vinde skuespillernes hengivenhet og gjen=
oprette disciplinen. Om hans virksomhet som teaterchef og
instruktør kan man danne sig en forestilling ved at læse
nogen av hans opsatser om teaterkunst i «Bergensposten»,
især de fire artikler «Om opførelsen av Oehlenschlägers
tragedier» (25de jan.—15de febr. 1859) og et senere stykke
(uten overskrift) om de norske teatres elskere (24de mai

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:26:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ccbjornson/2-1923/0097.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free