Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Knut på krambua
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Knut på krambua 19
var, vilde Knut ha i bua — luksusvarer hørte ikke
hjemme hverken hos ham eller i dalen.
Og årene gikk, og krambua blev for liten.
Knutsbua lå kloss ved landeveien, og arkitektu-
ren var endefram og ikke beregnet på utvidelse.
Nei, den tanke var visst aldri kommet i Knuts
hjerne, dengang da han satte op bua, at handelen
skulde gå slik at bua skulde bli for liten! Men
Knut så nu at den var for liten. Den kunde bare
tilbygges til den ene side, og denne vendte uhel-
digvis mot en bratt bakke. Men Knut gav sig ikke.
Knut grov sig frem i bakken både med spett og
dynamitt tross sine 75 år. Et lagerrum fikk han,
ja, selv en liten stall kom op. Knut hadde sitt hjem
en fem minutters vei fra butikken, og når Knut
syntes, det led mot «dugurd og oft»,*) låste han bua
og ruslet med sakte, bedagelige skritt hjemover
med den store nøkkel i den ene hånd og stokken
i den annen — kom der nogen for å handle, fikk
de vente eller gå opom så lenge.
Knut var føderådsmann. I bua var han sent
og tidlig. Var der ingen kunder, var det så mangt
og meget, som skulde gjøres: skrive brever, sum-
mere regnskapsboken, sage ved, rydde både ute
og inne, bryte stein og røtter rundt bua — litt nu
1) formiddagsmat og eftasvel.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
