Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Julegjesten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
42 Julesgjesten
Jeg sydde i en fart en lerretspose, og i den blev
da hans saker pakket, og litt niste til de første da-
ger. Et nytestamente med Aslaks fulle navn for-
ærte presten ham. Aslak takket så vakkert for sig,
og underlig var det å skilles fra denne mann, som
hadde sett og smakt så meget av livets skygge-
sider. Han syntes nok selv, han hadde hatt det
deilig her oppe — men nu måtte han avsted, bære,
hvor det vilde bære! |
Og posen bandt han til en stor kjepp, som han
slang over skulderen, og avsted bar det, uf, ut i
vinterkulden på landeveien — ut i den ukjente,
kolde verden. Vi stod og så efter ham, til han
forsvant nede i alléen. Aslak hadde tatt «loffen».
Vi hadde et levende inntrykk av, at en forbryter
kan løftes til å bli et hederlig menneske ved å vise
ham tillit og kjærlighet — men at mistillit ubønn-
hørlig feller ham.
Et par uker efter fikk vi brev fra Aslak; han
takket så pent for sig og fortelle kunde han, at han
hadde arbeide på en gård i Stange og hilsen var
det til kameratene i tømmerkoien og gjerne vilde
han vite hvorledes tømmerhesten hans hadde det.
— Men senere har vi hørt, at han atter er slått inn
på gale veier, og at fengslet har åpnet sine porter
for ham.
Men hver julekveld, når lysene stråler og alt er
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
