Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Min første bispevisitas
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Min første bispevisitas 47
sende ungene barføtt på kirkegulvet, og skoløse
var nok mange av ungene nu midtsommers. Gamle
Seming skomaker fikk det travelt, han sydde mest
både natt og dag, og mangt et par sko fikk nøie
sig med en god bot av far sjøl i huset.
Persjordet var forlengst slått og alt høi var godt
i hus, for Ola hadde hengt i. På prestegården blev
der brygget, bakt, slaktet og malt — tunet feiet og
alt i orden til bispen skulde komme.
To store bjerketrær hadde Ola satt op ved ve-
randaen og nogen av konfirmantene hadde bundet
kranser av tyttebærlyng, så bispen kunde nok se,
at han var ventendes.
Sangkoret, som presten ledet for ungdommen,
øvet kveld efter kveld. Alle fikk være med, enten
de hadde mål eller ikke. Sang gjorde de med liv
og lyst, så en rent kjente sus av frisk fjellvind.
Noget orgel fantes ikke i kirken må vite, men så
kunde de kirkesvarene og en god del salmer fir:
stemt. Med Guri budeies lyse stemme og Per
skomakers dype bass skulde en nok greie å synge
for selve bispen.
En ekstra vask og puss fikk både trillen og
«Brona», og Lars Nordigaren lånte gjerne både
vogn og hest, og da dagen endelig kom, drog både
presten og Ola ivei for å hente gjestene ved Fe-
mundsjøen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
