Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Min første bispevisitas
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
48 Min første Dispevisitas
Jeg hadde gruet fryktelig for min første bispe-
visitas, men da hestene svinget inn på tunet og
våre gjester kom sig ut av pledder og sjaler og de
første hilsener var over og vi snart sitter inne koser
lig i vår egen stue, hvor markens ville små blom-
ster hilser en velkommen, da svant frykten, og gle-
den over samværet med disse elskelige mennesker
fylte mig.
Det skulde bli fire festdager i den ensomme
lille dal!
Visitassøndagen blev det rent ønskevær med
strålende sol. Da jeg kom ned i kjøkkenet satt der
langveisfarende som skulde hilse på «frua» og han
«prest’far». Det var Mathea Haugen som kom fra
seteren med sending, en deilig kalvestek tullet inn
i et hvitt klæde: «Jeg visste frua bare hadde får,
og så tenkte jeg det kom vel med.»
Guren fra Øvredalen satt der, og han puslet
med å åpne ryggsekken sin. «En ekte gjetost som
frua ikke må forsmå.»
Selveste bispinnen måtte ut i kjøkkenet og hilse
på Mathea og Guren og beundre sendingen. «Det
er nok ingen sak å være prestekone her i dalen,»
smilte hun.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
