Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Min første bispevisitas
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Min første bispevisitas 51
Snart sitter slekt og venner og spiser av den
medbragte niste rundt i stuene eller ute i det
grønne, mens bispens og prostens skal stifte litt
nærmere bekjentskap med fjellørreten og fåre-
skrotten.
Om eftermiddagen samles man atter i kirken. Da
møtet var slutt, blev en del av bygdens folk med
til prestegården — det blev nok flere med enn be-
regnet, og plass ved bordet til alle var det så visst
ikke — men det gjorde ikke det slag for Per Slet-
ten, Erik Moen og gubbene fra Bøgrenden å vente
til annen bordsetning. Tiden kortet de ved å se
på albummer og billeder — nogen rangsorden fan-
tes ikke, må vite. —
Endelig kom tiden til at bispinnen skulde synge
og spille. Flere av gjestene hadde aldri hverken
sett eller hørt et piano; det var bare i prestegården
de hadde et slikt «stort spel». Bispinnen var kjent
for sin vakre stemme, og vidunderlig sang hun de
deiligste salmer og melodier. Det var jo næsten
som man var i kirke!
Det tok rent pusten fra kirketjeneren fra øvre
dalen, og den høitidelige stillhet blev avbrutt av
hans umiddelbare beundring: «Nei den lytt du
synge opatt bispinne, den var så nydelig vakker,
at du har slikt mål, du som er så gammal.»
Og bispinnen sang.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
