Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Av en omstreifers saga
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
AV EN OMSTREITERNNSANEN
Det hadde snedd dyktig de siste dager; men nu
var det koldt og klart, og sneen lå bløt og fin.
Ola dreng hadde måket op vei til stallen, fjøset,
brønnen og stabburet og plogen hadde han kjørt
alléen ned til landeveien, så det kunde bli farbart
for folk, og en kunde på lang lei se, at Ola hadde
været på ferde.
Jeg tok mig en liten middagslur i skumringen;
det durte så koselig i bjerkeveden og lysstrimene
danset og lekte bortover gulvet. Presten var ute i
sognebud, og alt var så stille, så stille. Plutselig
hørte jeg fremmede stemmer i kjøkkenet og høi-
røstet prat — tro hvem det var? — — Ikke var det
dalens folk — jeg fikk gå ut og høre, hvad det
var for leven.
Det var omstreifere. En høi, tynn, gammel mann
med et blekt, sykelig ansikt og en eldre kone, som
heller ikke så sterk ut.
Efterat de var anbragt ved kjøkkenbordet og
«kaffelars» satt over, fikk jeg vite, at de var to
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
