Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Av en omstreifers saga
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
54 Avenoamstreitersdsørn
ulykkelige og hjemløse gamle, som med sin datter
og hennes lille barn hadde ligget ute i tømmerkoier
de siste to netter, og nu følte de sig trette og svake.
De hadde gått fra Rena landeveien gjennem øde
skoger — ofte langt til folk og husene ved veien
var små elendige stuer, så det var umulig å ta imot
nattegjester.
Hvem har vel lyst til å åpne sitt hjem for vei-
farende, om det så kun er for en eneste natt? —
Men kommer et følge slitne og trette sent en kveld,
og det er langt til næste gård — ja — — så for en
natts skyld får de kanskje lov til å ligge på gulvet!
Disse hadde ikke mere av verdens gods, enn
gamlefar kunde trekke på sin kjelke.
Tenk disse gamle, som sent om kvelden, frosne
og trette av dagens møisommelige vandring, kun
har en kold ubebodd tømmerkoie å havne i — først
må gamlefar se å finne tørre kvister for å få gjort
op varme og så den lange natt å hvile på de hårde
brisker — ja slik hadde de hatt det de siste to
netter, men nu til natten skulde de få være på
Opigård, nærmeste nabo til prestegården. Der var
nu datteren med sin lille — å kunde de bare få
leiet losji, så skulde de være glade — mannen laget
klæshengere og visper av ståltråd, for det lille han
tjente kunde de til nød berge livet, og losjiet be-
talte «Bergen», så med det var der ingen fare.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
