Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Av en omstreifers saga
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
56 Av en omstreifers saga
folk, som hadde karret sig så langt til fjells til våre
øde trakter. Jeg fikk lyst til å hilse på datteren og
tale mere med de gamle og så gikk jeg efter til
«Opigård». Der sitter en ung, vakker pike med
vidunderlig deilig rødt hår, en fin skjær hud og
øine så store og tunge — med sitt lille barn på fan-
get på en skammel foran ovnen, mens gamlefar
har lagt sig godt til rette på gulvet med fillete tep-
per og sekker og høi under sig. Gamlemor rugger
på en stol, røker av en krittpipe — hvor de så ut
til å kose sig — nyde varmen og hjemmets hygge!
Husets småbarn står rundt om som interesserte
tilskuere. Barnet hoster — og den unge mor tryk-
ker sin lille kjærlig til sig. — Barnet har så lite,
så lite klær på sig! Å hvor grusomt å stelle sig slik.
at en blir hjemløs på jord!
Jeg gikk hjem til vår deilige prestegård med de
mange, mange rum og tenkte på disse ulykkelige
mennesker. Der var noget godt ved dem.
Endelig kom presten hjem, og oplevelsen med
de forunderlige omstreifere og deres stadige om-
kved «Bergen betaler» blev berettet.
Næste formiddag hadde presten en lang, alvorlig
samtale med dem, og han fikk gamlefar til å love
ikke å ta veien nordover mot Femundstraktene. De
hadde fått lov å være natten over i en liten stue
like ved, hvis de kunde holde sig med «brenne», og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
