Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Av en omstreifers saga
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Av en omstreifers saga 55
«Bergen»? Hvad mener De,» spurte jeg forbau-
set.
«Jo — Bergen betaler — Bergen betaler,» ropte
begge to — — de fortalte, at der i mangfoldige år
— 10 å 20 tror jeg det var — hadde været prosess
mellem Bergen og Trondhjem om hjemstavnsret-
ten til disse folk — og det blev nok i Bergen, de
hørte hjemme. Men å reise til Bergen og bo der,
nei, det vilde ikke mannen høre tale om — var det
fattiggården som skremte eller det å skilles fra
datteren — for hun måtte vel få en plass da — og
den lille — —? Konen var trett av å vandre og
hadde visst gjerne reist til Bergen. Gamlefar
undret på om der ikke var et eller annet sted i
dalen, han kunde få bo fast i vinter — ellers fikk
de se å komme sig lengere nord — opover Fe-
munds-traktene. Jeg fikk forklart mannen, at det
var det rene vanvidd å gå Femunds-traktene nu
midtvinters — de kunde gjerne omkomme, så øde
var der og ingen ordentlig vei og tenk om de kom
ut for snestorm — nei — han måtte snu, og se å
komme sig til Trysilbygden, hvor han var kjent —
men best var det å reise til Bergen. Gamlefar visste
hverken ut eller inn. Jeg lovte å sende bud efter
dem, når presten kom hjem, for de måtte og vilde
tale med ham. Så ruslet de avsted til Opigård.
Hvor jeg syntes synd i disse ulykkelige gamle
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
