Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den gamle ringer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Pen s1mleringer 87
og trivelig kirkegård. Den var jo navngjeten i
mange prestegjeld. Det var det gildeste Gjermund
visste å sysle på kirkegården. Men gildt var det
også å være ringer — stå der oppe i tårnet en søn-
dag morgen og se utover den vakre grend og sende
bud med kirkeklokkene: «Kom til Herrens hus
— idag er det presthelg!»
Presten Fabricius hadde lært ham å putte bom-
ullsdotter i ørene, så han ikke skulde bli døvhørt
av klokkenes malmtunge klang. Hadde han ikke
bomull, brukte han fint granskjegg, mose, avis»
papir eller hvad han fant.
Når han ikke var i tårnet, stod han i kirkegan-
gen og håndtokes med folk, som om han ønsket
dem velkommen til kirken. Om vinteren hadde
han gjerne en lime i hånden og børstet sneen av
folk, hvis det var nødvendig, eller var behjelpe-
lig med et eller annet.
Ja, make til Gjermund ringer skulde en lete
efter. Han var mest like ansett som presten. Han
var 75 år og hadde været ringer og graver i 40 år
— man så lenge han var god for, vilde han holde ut.
%
Uken før jul hadde det snedd slik, at plogen
hadde kjørt mest hver dag, og Gjermund hadde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
