Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Marte Plassen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
104 Marte Plassen
Marte satt med bundingen sin blandt blåklokker
og prestekraver, og Gulros tygde timotei og vik-
ker, og kløverduften gjorde henne næsten yr i
hode, mens solen stekte like inn i hjerteroten —
å du, hvor det var deilig!
Mangt et underlig kast hadde hun gjort, så
Marte mangen gang var blitt rent fælen, når hun
om våren slapp ut fra båsen — ut i det grønne
gresset og kjente den vidunderlige friske luften —
— — å du og du san! Bare den vårknipa var vel
over så — for den kunde være lei den!
Nei — nu tok Gulros på å bli rent beklemt om
hjertet — sulten var næsten over nu — — — men
Marte — — — hvor blev der av Marte?
Og Gulros rautet langt og så tungt.
Og timene gikk.
Der tok det i døren. Gulros vendte hodet. Der
kom vel endelig Marte — — men nei — det var
jo Oline i Bakken — — og slik som hun så ut —
så forgrått og bedrøvet med røde øine. Hun slang
en gild høidott bort i krybben og klappet henne.
«Ja, nu får du nok aldri se Marte mere, Gulros.»
Oline i Bakken tørket øinene sine, og Gulros
tygde på høiet sitt — men det smakte ikke — —
det var så hardt og så tørt — — — skulde hun
aldri se Marte mere.
Var det slutt med Marte, da kunde Gulros også
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
