Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nyttårsklokken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NYTT ARSKLORKKEN
Han Simen Persstuen var blitt gammel og kro-
ket i de siste årene. Gikten hadde været slem —
riktig lei hadde den været — men når en blev
gammel, hadde én ikke annet å vente.
Simen var glad for hver dag som gikk, at han
kunde klare sig alene oppe i Persstuen. Hadde
ikke han Lars Haugen kjørt frem et lass ved ti!
ham -— nei, men om han hadde været god for å
greie sig! Han var en snild kar han Lars og gårds-
gutten hans hadde hjulpet ham en hel dag med
å ta op, kløvet hadde han Simen selv gjort med
meget klunder og besvær.
Sope gulvet, braske litt i sengehalmen og koke
litt villing og kaffe — lappe og vaske klærne sine
gjorde han også på en vis — så enda kunde han
klare sig alene. Hun vesle Ingeborg Haugen var
innom iblandt, når hun gikk på skolen, og spurte
om han hadde et ærend til bua, så skulde hun nok
kjøpe for ham.
Persstuen lå så vakkert der høit oppe i lien. Å
— du for utsikt!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
