Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nyttårsklokken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
112 Nyttårsklokken
Store Haugen med alle de fine uthusene og
Vangskirken, som lå så urimelig pent der nede
på nesset, elven gikk så stilt og bredt, så mest
ut som en stor sjø — — den deilige bjerkelien
i forgrunnen og skogåsene over på den andre si-
den av elven.
Å — nei så ofte han hadde trasket ned over
lien, da han var arbeidskar på store Hauger —
frisk og sterk, glad og fornøid hadde han været.
Og så mange ganger han hadde vandret i søn-
dagspussen sin, når kirkeklokkene kimte sin søn-
dagsired utover bygden!
Han hadde været glad i kirken han Simen.
Det var da ingenting han heller vilde enn å
få komme i kirken en søndag til — men han kom
visst aldri i kirken mere — — han var ikke god
for å gå den kranglete veien lenger — det var
så tungt og tomt å tenke på det, men kirkeklok-
kene hørte han da, og den klangen fylte hans
sjel med fred og glede.
Nyttårsmorgen kimte klokkene året inn.
Han Simen måtte ut for å høre bedre. Luen måtte
på og skjerfet med, for Simen vilde stå der lenge,
lenge. Hjertedøren vilde han åpne på vid vegg, så
tonene kunde trenge helt inn til hjerteroten — å —
de bær jo bud fra Gudfaders trone — —
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
