Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Veien til himmerik
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
yy
128 Veien til himmerike
så tungt — — hun fikk skynde sig for Vesle-Inge-
bjørg lengtet nok efter henne.
En kveld de to hadde lagt sig oppe på loftet, lå
vesle Ingebjørg i armen på Randi og pratet om
mor. «Vi vil gå til himmerike,» sa Vesle-Ingebjørg.
«Det går ikke an å gå dit,» sa Randi, «vi må visst
be en engel komme og hente oss.» «Ja — bare vi
finner engelen, så kommer vi til himmerike,» sa
Vesle-Ingebjørg, og så sovnet de begge med tårer
på kinn.
Morgensolen tittet inn gjennem loftsgluggen til
de to små og vekket Vesle-Ingebjørg. «Randi, hvi-
sket hun, «vi vil gå til himmerike, vi vil ikke være
hos a Kari — Kari slem.»
«Ja — jeg vet jo veien til krambua, og så går vi
gjennem Storstuskogen like til kirken, der er kan-
skje engelen, som vet veien til himmerike,» mente
Randi.
Så tok de hverandre i hånden og listet sig ned
trappen — det knaket litt — men alle sov så godt.
Fuglene var alt oppe — å nei så vakkert de sang,
og de to gikk hånd i hånd nedover veien. Vesle-
Ingebjørg var liten hun og gikk ikke fort — men
hu det var så koldt å gå barbent så tidlig på mor-
genen og kjolen hadde de glemt å ta på i farten
— men nu var de alt nede ved krambua og så tok
de stien op gjennem Storstuskogen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
