Note: Contributor Arent Christensen died in 1982, less than 70 years ago. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første dagen - Innledning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
hvorfor alt det hendte som senere er å lese, uten å nevne disse ting,
så beslutter jeg mig nødtvungen til å gi denne skildring.
Jeg sier da, at årene efter Guds sønns frelsebringende
menneskevorden hadde nådd til tallet ett tusen tre hundre åtte og firti,
da den dødelige pestsotten kom til den herlige byen Firenze, som
er skjønnere enn noen annen i Italia. Den hadde tatt til noen
år før i Østerlandene, enten ved himmellegemenes innvirkning
eller som en straff Gud i rettferdig vrede over vår syndige vandel
hadde sendt over menneskene. Den hadde drept en utallig mengde
der, og bredte sig så uten stans fra sted til sted, førende jammer
med sig efter hvert som den skred frem, like til den nådde
Vesterlandene. Ingen menneskelig klokskap eller foranstaltning kunde
hjelpe mot dette ondet, skjønt det ikke manglet på iherdighet
i så måte; byen utnevnte egne betjenter til å renske den for all
urenslighet; hver syk blev nektet adgang, og sundhetens bevarelse
blev drøftet i mange rådslagninger. Like lite gagnet de ydmyke
bønner, som ikke én, men mange ganger blev fremført for Gud
av fromme mennesker, både i velordnede prosesjoner og på annen
måte. Det var i begynnelsen av våren det nevnte år at sotten
tok til å vise sine ødeleggende virkninger, skrekkelig og på unders
måte. Men det var ikke som i Østerlandene at neseblødning var
det visse tegn på den uundgåelige død; her kom det i begynnelsen
av sykdommen, både hos menn og kvinner, noen særegne bylder
i lysken eller armhulen; de var ofte så store som et vanlig eple
eller som et egg — hos noen i større, hos andre i mindre antall;
de kaltes likefrem for pestbylder. Fra de nevnte steder på
legemet bredte disse dødelige pestbylder sig på kort tid uten
undtagelse utover hele kroppen. Men senere blev sykdomstegnene
anderledes; mange fikk på armene, lendene og hvor som helst
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
