Note: Contributor Arent Christensen died in 1982, less than 70 years ago. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første dagen - Innledning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
en dag med mine egne øine det tilfellet at to svin fant, slengt ut
på åpen gate, fillene efter en fattig mann, som var død av denne
sotten; som disse dyr pleier, rotet de først med trynet i fillene,
grep dem så med tennene og ristet dem frem og tilbake; plutselig
fikk de krampetrekninger som om de hadde slukt gift, og falt
døde over ende på de ille medfarne fillene.
Disse og mange andre lignende og verre hendinger slo alle
med skrekk; og de som ennu var i live, fant på mange tiltak,
som næsten alle hadde det samme grusomme formål, nemlig å
sky og flykte fra de syke og alt som hørte til dem, i det håp å berge
sig selv på denne måten. Noen hadde den tro at en best stod imot
sotten når en levde et måteholdent liv og holdt sig borte fra all
overdådighet. Disse dannet en forening og levde sammen, skilt
fra alle andre, innestengt i hus hvor det ikke fantes noen syk.
Her nøt de de fineste retter og den mest utsøkte vin med stort
måtehold; de skydde enhver utskeielse, og underholdt sig med
musikk og andre fornøielser de kunde rå over; de vilde ikke
høre tale om noen som helst, og vilde ikke ense sykdom eller død
utenfor deres bolig. Men andre holdt på den motsatte mening
og forsikret at det beste lægemiddel mot sotten var å drikke
dyktig, leve godt, farte omkring med sang og skjemt, tilfredsstille
sin lyst i alle deler så meget det bare lot sig gjøre, og le til og skjemte
med alt som hendte. Og disse satte da også sin tale i verk av alle
krefter. Natt og dag gikk de omkring fra vinstue til vinstue, drakk
uten mål og måte, og drev alt sånt ennu verre i fremmede hus, uten
å spørre om annet enn om det fantes noe der som kunde tjene til
lyst og moro. Dette var lett nok, for alle og enhver hadde forlatt alt de
eide, som var døden dem viss. Derfor stod de fleste hus herreløse;
og den fremmede som tilfeldig steg inn, tok dem i bruk som herren
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
