Note: Contributor Arent Christensen died in 1982, less than 70 years ago. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første dagen - Innledning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
selv vilde ha gjort. Men om alle de som tenkte sånn, på alle vis fulgte
dyrelystene sine, så skydde de dog alt de kunde å møte de syke.
I denne jammer og fortvilelse som hadde kommet over byen,
sank og tyntes da også all ærverdig autoritet hos
menneskelige og guddommelige lover; for deres tjenere og utøvere var
som de andre innbyggere alle syke eller døde, eller de hadde så
få folk igjen at de ikke kunde besørge noen av sine
embedsforretninger. Så kunde da enhver tillate sig alt han bare selv vilde.
Imidlertid var det mange som holdt en middelvei mellem de
ovennevnte; de hverken minket så sterkt på bruken av
næringsmidler som de første, eller holdt så lite måte med drikk og
utsvevelser som de andre. De spiste og drakk hvad de trengte til;
de stengte sig ikke inne, men gikk omkring og holdt blomster
eller duftende urter eller andre velluktende saker i hånden og
luktet titt og ofte på dem; de var nemlig overbevist om at det var
helsebot i å forfriske hjernen med sånn duft; for luften var rent
stinn og stinkende av alle de døde kroppene, av sotten og
medisinene. Men noen var så hårdhjertet at de sa intet middel var så
virksomt og pålitelig imot sotten som å flykte for den. I denne
overbevisning forlot mange, menn og kvinner, sin fødeby, sine
boliger, slekt og formue; intet hensyn kunde holde dem tilbake,
de tenkte bare på å berge sig selv. Så flyktet de til landstedene
sine eller til andres, som det falt sig; som om Guds vrede, som
vilde straffe menneskenes ryggesløshet med denne sotten, ikke
nådde dem like lett alle steder, eller bare tynte dem som holdt
sig innenfor murene til denne byen; det var som ingen skulde
dvele i byen mer, og som deres siste time var kommet.
Om nu ikke alle med disse forskjellige meningene døde, så
slapp heller ikke alle fri; uansett hvad mening de hadde, blev
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
