Note: Contributor Arent Christensen died in 1982, less than 70 years ago. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første dagen - Innledning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
likene som hver dag, ja næsten hver time, blev båret sammen i
alle kirker, blev så stor at den innvidde jorden ikke strakk til,
særlig når hver død efter gammel sed skulde hatt sitt særskilte
gravsted, så blev det istedenfor kirkegårder, som alle var
overfylte, laget meget dype fellesgraver, og de nye likene blev kastet
i dem hundrevis. Her blev likene hopet op, som varer i et skib;
lag på lag blev dekt med litt jord, til graven var fylt til randen.
For nu ikke å følge elendigheten som ramte byen i alle
enkeltheter, sier jeg at mens denne fiendtlige skjebnen rådde i den,
så blev landet omkring ikke skånt på noen måte heller. Jeg tier
om landsbyene, som i mindre målestokk bød det samme syn som
byen. Men på de enkeltliggende godser og gårder døde de
stakkars ulykkelige bøndene og deres pårørende, uten å få lægehjelp
og pleie, på veier og marker og i husene, dag og natt uten forskjell,
ikke som mennesker, men heller som krøter. Så blev da også de,
likesom byfolket, lovløse i sine seder. De enset ikke mer sine
hverv og gjøremål; de tenkte ikke på å skjøtte og øke frukten av
sin svette i tidligere tider, jordbruket og buskapen; tvert imot,
de pønsket bare på å fortære det som var, som om de ventet
døden just den dagen de hadde nådd til. Det blev da så at okser,
esler, sauer, geiter, svin, høns, ja, endatil hunder, som dog av alle
dyr er mest trofaste mot menneskene, fordrevne fra gårdene de
hørte til, rente omkring som de selv vilde på markene, der avlingen
stod uenset, og hverken blev høstet eller engang meid. Når de
hadde beitet hele dagen, vendte de ofte, uten å bli drevet av noen
gjæter, som de hadde vært begavet med folkevett, tilbake til
husene sine om aftenen.
Hvad sterkere kan jeg si, når jeg nu vender mig fra landet til
byen igjen, enn at himmelens og kanskje også menneskenes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
