inn i den guddommelige viljes hemmeligheter, lett kan føres vill av falske meninger, og velger den til vår stedfortreder foran Guds majestet som han har bannet fra sitt åsyn; og allikevel ser han mer på den bedendes rene sinnelag enn på hans uvitenhet og den tilbedtes fordømmelse, og hører bønnen like godt som om den formentlige stedfortreder hadde nytt saligheten ved å skue ham. At dette forholder sig så vil tydelig vise sig av den historien jeg vil fortelle dere. Jeg sier det viser sig tydelig bare efter menneskelig mening, da Guds råd er og blir skjult for oss. Følgende blir oss nemlig berettet: Musciatto Franzesi, en rik og ansett kjøpmann, blev gjort til adelsmann. Da han nu skulde dra til Toscana sammen med bror til Frankrikes konge, den av pave Bonifazio tilkalte og støttede Karl uten land, besluttet han sig til å overdra til flere fullmektiger alle sine tiltak, som hadde kommet rent i floke ved alle de mange forstyrrelser og forviklinger som tilfellet pleier å være hos kjøp- menn. I virkeligheten lyktes det ham å finne råd for alt; han var bare ennu ikke sikker på hvor han skulde finne noen som egnet sig til å drive inn et tilgodehavende han hadde stående hos noen burgundere. Grunnen til hans betenkeligheter var at han meget godt kjente til hvor disse burgundere er for et ufysent, krangle- vorent og avskyelig folk, så han slett ikke kunde komme på noen som var slu nok til å ta motspillet med vondskapen deres og vinne. Da han nu i all tvilrådigheten sin hadde tenkt frem og tilbake en lang tid, husket han på en viss Ciapperello fra Prato, som ofte brukte å besøke huset sitt i Paris. Franskmennene forstod ikke navnet Ciapperello og trodde det var det samme som Chapelet, som i deres sprog betyr en «rosenkrans», og under dette navnet var han kjent vidt og bredt, mens bare få visste at han egentlig het Ciapperello. 24