Det liv som denne Chapelet førte, var slik beskaffen: I sitt yrke som notar holdt han det for å være en stor skam når et av de dokumenter han laget, fantes å være noe annet enn stikk imot loven, Sånne falske dokumenter laget han så mange av som en bare vilde ha, og heller disse gratis enn lovrette for stor betaling. Falsk vidnemål gav han straks noen bad ham om det, og det fri- villig; og da eden i den tid var så høit ansett i Frankrike at ingen avkreftet et beediget vidnemål med motkrav, vant han på urett- messig måte alle prosesser når det blev krevd av ham at han skulde bekrefte sannheten med ed efter sin samvittighet. Han likte sig særlig godt når han fikk stifte ufred og fiendskap mellem venner og slektninger eller hvilke som helst mennesker; det var han rik- tig flittig til, og jo større ulykke det kom av det, desto mer gledet han sig. Bad noen ham om å hjelpe til med å myrde noen, eller være med på en annen skjenselsdåd, så sa han aldri nei, men var den første på plassen. Ofte var han også rede til å myrde og gi sår med egne hender. I sitt enestående bråsinne bante han Gud og alle hellige på det skrekkeligste for den minste småsak. I kirken lot han sig aldri se, og han spottet alle kristne sakramenter med de verste ord. Desto mer var han hjemme 1 vertshusene og andre syndehus. Kvinner elsket han omtrent som hunden elsker pisken; men i den motsatte last svelget han som den mest gudløse synder. Ran og tyveri la han ikke mer på samvittigheten enn en helligmann å gi almisse. Han åt og drakk slik over all måte at han flere ganger bare såvidt kom fra det med livet. Spill og bedrag drev han som et håndverk. Dog, hvorfor så mange ord? Han var kort og godt det skjendigste menneske som kanskje noengang var født; og allerede i lang tid var det bare hr. Musciattos makt og anseelse som hadde hjulpet ham igjennem hans forbrytelser, 25