synder tilsammen som jeg kunde huske, helt fra min fødsel til idag, derfor ber jeg Dem, gode far, at De spør mig nøle om alt, som om jeg aldri hadde skriftet. Skån mig bare ikke fordi jeg er syk; for jeg vil meget heller pine mitt kjød enn gjøre noe som kan skade min udødelige sjel, den min frelser har frikjøpt med sitt dyrebare blod.» Disse ord bifalt den hellige mannen av hele sitt hjerte; de tyktes ham å vidne om et fast og målbevisst sinn. Da han derfor hadde rost Chapelet meget for denne skikken hans, tok han til å spørre ham, og først om han noengang hadde syndet i vellyst med kvinner. Chapelet svarte sukkende: «Min far, i så måte skammer jeg mig for å si sannheten; for jeg er bange for det kunde tas for selvros» Den hellige pateren sa til det: «Tal bare trygt; for den som sier sannheten, det være i skriftemål eller ellers, han synder aldri» «Nuvel,» sa Chapelet, «mår De beroliger mig i så måte, da vil jeg bare si at jeg ennu er så ren og uflekket som da jeg kom fra mors liv.» «Derfor vil Gud velsigne dig,» sa munken. «Hvor vel har du ikke gjort med dette! Og din kyskhet er desto mer fortjenstfull, som du lett har kunnet handle på motsatt måte, mens vi er bundne av ordensregelen.» Så spurte han om han noengang hadde vakt Guds mishag ved fråtser. Med et tungt sukk svarte Chapelet ja, absolutt og mange ganger. For han hadde vennet sig til, foruten den firti- dagers fasten som fromme mennesker holder om året, også hver uke å faste tre dager med vann og brød; og da hadde han drukket vannet med den samme lyst og det samme velbehag som den største dranker har av vinen, særlig når han var riktig utmattet av bønn og valfarter. Mange ganger hadde han også forlystet sig med sånn salat som bondekonene lager av grønne urter når de går ut på marken; og denne maten hadde smakt ham bedre 29