vise frem ringen slik han hadde fått den av faren, skulde være hans arving og bli hedret av de andre som den øverste. Den første som tok imot ringen, ordnet det likeens med sine barn og för frem på samme måten som forgjengeren. Sånn gikk ringen fra hånd til hånd mange slektledd igjennem. Til slutt kom den til en mann som hadde tre sønner. Disse sønnene var alle vakre og edle og ubetinget lydige mot faren sin, og han elsket dem da også alle like høit. De unge mennene kjente til alt som vedkom denne ringen, og da de alle gjerne vilde bli den mest hedrede mellem sine, bad de alle hver for sig faren om å få ringen; for faren var allerede gammel. Den gode mannen holdt like meget av dem alle og kunde ikke velge mellem dem. Så lovte han hver av dem ringen og grublet på et råd så de alle kunde bli tilfreds. Han lot da en dyktig mester i all hemmelighet lage to ringer til, som var så lik den første at han neppe selv kunde kjenne dem fra hverandre. | Da han lå på dødsleiet, gav han hver av sønnene hemmelig en av ringene. Efter farens død krevde de alle arven og forrangen. Alle bestred de andres rett, og alle viste frem ringen han hadde fått. Det viste sig da at ringene var så like at ingen kunde si hvilken var den rette. Så blev da spørsmålet om hvem som var farens rette arving uavgjort, og er det den dag idag. Sånn, sier jeg Dem, min hersker, er det også med de tre religi- onene, som Gud vår far har gitt de tre folkene, og som De spurte mig om. Hvert av folkene tror de har rette arven, den sanne religion, og følger den derfor. Men hvad det er for et folk som har den rette, det er som med ringene et uavgjort spørsmål.» Da Saladin merket hvor klokt jøden hadde greid sig ut av snaren som han hadde satt op for ham, besluttet han sig til å 45