kokkene hvordan de skulde lage mangfoldige retter av dem til det kongelige måltidet. På den fastsatte dagen kom kongen, og damen tok imot ham på det mest festlige og ærefulle. Så høie meninger enn ridderens ord hadde gitt ham om damen, tykte han allikevel at hun var meget skjønnere og edlere i virkeligheten, og hans lidenskap vokste i samme grad som han så sine forventninger overtrufne. Da han hadde hvilt sig en stund i værelser, så rikt prydet som det sømte sig ved mottagelsen av en sånn mektig konge, blev middagen meldt. Kongen og grevinnen satte sig ved et bord for sig selv, og de øvrige blev bevertet ved andre bord, hver efter sin rang. Kongen likte sig mer enn godt ved de tallrike fat som kom inn, det ene efter det annet, de lekre retter, de utsøkte viner, og frem- for alt ved det fortryllende synet av den skjønne damen. Men efter hvert som rettene kom på bordet, tok kongen til å undre sig over, at hvor forskjellige de enn var, så var de alle tilberedt av hønsekjøtt. Han visste meget godt at bygdene her var rike på vilt, og at han hadde meldt sin ankomst så betids at damen skulde hatt god tid til å få tak i det. Han skjulte dog sin forundring, men passet på et høve til å spørre henne om alle hønene. «Skjønne dame,» sa han og vendte sig til henne med muntert ansikt, «aler dere bare høner her i landet, uten haner?» Damen forstod meget godt meningen med dette spørsmålet, og tenkte at nu gav Gud henne, som hun ønsket det, høve til å tale fra leve- ren; hun så uskyldig på kongen og svarte: «Nei, herre konge. Men om kvinnene her er noe anderledes i seder og klær, så er de dog av samme stoff som andre steder.» Da kongen hørte disse ordene, forstod han godt meningen med hønemåltidet og den skjulte mening 1 ordene. Han skjønte 54