SJ ETTE HISTORIEN Mille roste markgrevinnen for hennes høviskhet og den så & KR] morsomme måten hun tuktet kongen av Frankrike på. P E Å Efter dronningens ønske begynte så Emilia, som satt NAP] ved siden av Fiammetta, å tale med godt mot: Så vil jeg ikke tie med det spøkefulle og rammende innfall hvormed en ærlig legmann gjorde narr av en gjerrig munk. For ikke så lenge siden var nemlig, kjære damer, en minor- ittermunk inkvisitor i byen vår over den kjetterske avskyelig- heten. Han strevde svært for å tykkes riktig hellig og den kristne tro av hjertet hengiven; men i virkeligheten var han vel så ivrig med å komme pengepungene på sporet som mangelen på den rette tro. I denne iveren slumpet han til å råke på en hedersmann som hadde mer penger enn forsiktighet, så han engang 1 et venne- lag, ikke av gudløshet, men for å si det bent frem, 1 rusen eller av altfor stor lystighet, kom til å slippe fra sig noen ord om at han hadde en vin som var så god at Kristus selv vilde ha drukket av den. Straks inkvisitoren fikk melding om dette, tenkte han på alle de store eiendommene og de fete pengepungene til mannen, og så gikk han voldsomt løs på ham med en farlig prosess, som ikke bare skulde ta ifra misdederen vantroen hans, men også fylle dommerens lommer med gull. Han stevnet ham til sig og 57