eller de svarer på et spørsmål sånn at det hadde vært bedre for dem om de hadde tidd. Allikevel innbiller de sig at deres uduge- lighet til å tale med andre damer eller med belevne menn er en følge av deres sjelerenhet, og de kaller sin fjolleskap høviskhet, som om bare de kvinner kan kalles høviske som ikke kan tale med andre enn tjenestepiken, vaskekonen og bakermadamen. Hadde dette, som de innbiller sig, vært naturens mening, så hadde den nok satt grenser for skvalderet deres andre steder også. Imidlertid skal en her, som i alle andre ting, akte på tid og sted og hvem en taler med; for det har nok ofte hendt at en mann eller en kvinne tenkte å sette en eller annen i forlegenhet med skjemtetale, og så fikk den beskjemmelsen de hadde tiltenkt andre, tilbake på sig selv, fordi de ikke bedømte sin egen kraft riktig i forhold til den annens. For at dere nu skal vite å akte dere for dette, så ikke det ordtaket som all verden har i munnen, skal ramme dere, nemlig at «kvinnen alltid trekker det korteste strå», så skal den siste historien idag, den som det påligger mig å for- telle, tjene til å belære dere om dette; så dere som skiller dere ut fra andre ved adelig sinnelag, også skal utmerke dere ved fin- het 1 sedene. For ikke mange år siden levde det i Bologna en utmerket, næsten over hele verden berømt læge som het mester Alberto, ja kanskje lever han den dag idag. Hans ånd var så edel, at ennu i sin høie alder på sytti år, da kroppen hadde mistet næsten all naturlig varme, nektet han ikke kjærlighetens flamme adgang til hjertet sitt. På en fest så han nemlig en underskjønn enke som folk sier het Margharita de' Ghisolieri. Han syntes svært godt om henne, og 1 hans bedagede bryst flammet følelsene op som i en yngling, så han ikke syntes han kunde sove rolig om natten 72