I den jeg dypt mig senker ned og finner alt det som søtt kan alltid sjelen frede; alt nytt som møter mig, kan ikke vinne og ikke røve fra mig denne kjære glede; til annet syn med lyst å være rede mitt øte aldri kan, og hjertet kan sig intet nytt utkåre. Så har jeg alltid lykkestunder søte; så høi en lyst når jeg min skjønne skuer; den aldri flyr, den gir mig alltid møte; og ord den dype gleden aldri truer; og den som ei 1 samme glede luer, det aldri fatte kan, hvad hjertet så i kjærlighet vil kåre. Hver stund jeg føler flammens hete øker, hver gang jeg ser min skjønne, ham min make. Til ham jeg gir mig, ham jeg alltid søker. Den lyst jeg mest attrådde, fikk jeg smake; ennu jeg tror en større er tilbake, så jorden aldri kan mer salig lyst i kjærlighet utkåre. Alle stemte glade med i denne dansesangen, som nok gav noen i selskapet noe å tenke på. Da den var endt, og de hadde danset noen danser til, var allerede en del av den korte natten ledet. Derfor tykte dronningen det var best å slutte denne første dagen, og bød alle søke hvilen til næste dags morgen. De gikk da på sine værelser og gjorde som hun hadde befalt. 78