brystet sitt. Så sa han: «Alessandro, jag bort den dumme inn- bilningen og kjenn her det jeg før har skjult for dig.» Alessandros hånd hadde imidlertid på abbedens bryst funnet to runde, faste og myke forhøininger; og straks han fant dem, skjønte han det var en pike; og med én gang tok han henne i armene og vilde kysse henne; men hun stanset ham med disse ord: «Hør først, før du kommer mig nærmere, hvad jeg vil si dig. Som du har overbevist dig om, er jeg en kvinne og ikke en mann. Som jomfru har jeg forlatt mitt hjem og reiser til paven med det formål at han skal finne et gifte til mig. Til din lykke, og kanskje min ulykke, blev jeg for noen dager siden da jeg så dig første gang, grepet av en sånn kjærlighet til dig at en kvinne aldri har elsket en mann hef- tigere. Derfor har jeg besluttet å ta dig til mann heller enn noen annen. Men vil du ikke ha mig til hustru, så skal du straks for- late mig og vende tilbake til sovestedet ditt.» Visstnok kjente Alessandro henne ikke; men han tenkte at en som reiste med et sånt selskap, måtte være rik og av høi stand; at hun var skjønn så han selv. Uten å betenke sig lenge sa han derfor at vilde hun, så vilde han mer enn gjerne. Da reiste hun sig 1 sengen, gav ham en ring og bad ham feste denne foran et billede som hang der, hvor Frelseren var avbildet. Derefter favnet de hverandre og gledet sig med hverandre resten av natten. Da dagen rant, og de begge hadde avtalt hvordan de skulde bære sig ad i fremtiden, stod Alessandro op og gikk ut av værelset uten at noen fikk vite hvor han hadde vært om natten. Sjeleglad begav så abbeden sig på reisen igjen med sitt følge, og efter noen dagsreiser kom de endelig til Rom. Da de hadde hvilt sig ut her noen dager, hilste abbeden på paven, sammen med de to adelsmennene og Alessandro. Efter 102