å ha hilst på sømmelig vis, begynte abbeden å tale: «Hellige far, De vet bedre enn noen annen at enhver som vil leve rettferdig og ærbart, må undgå så meget han kan enhver anledning som kan forlede ham til å handle anderledes. Da jeg nu har besluttet mig til å leve på den måten jeg nevnte, og følge denne regel så godt jeg kan, har jeg tatt på mig denne drakten De ser mig 1, og flyktet fra min fars hoff, kongen av England nemlig. Jeg har tatt med mig en stor del av skattene hans. Alt dette har jeg gjort, fordi han vilde gifte mig, så ung jeg er, med kongen av Skottland, en stengammel herre. Derfor tok jeg ut på denne reisen, så jeg kunde bli for- mælt av Dem. Det var ikke bare kongen av Skottlands alder som fikk mig til å flykte; men også min frykt for at min ungdomme- lige svakhet kunde få mig til å synde mot de guddommelige lover og æren til min fars kongelige blod, blev jeg gift med ham. Mens jeg med dette formål var på reisen hit, har Gud, som alene til fullkommenhet vet hvad enhver helst behøver, i sin store nåde ført den mann for mine øine, som efter hans vilje skal bli min mann. Og det er denne unge mannen, som De her ser ved min side. Hans edle sinnelag og høviske optreden er enhver dame verdig, hvor høi rang hun så har; om hans adelsblod kanskje må stå under det kongelige. Ham har jeg da utvalgt mig; ham vil jeg ha til gemal; og aldri tar jeg noen annen, hvad så min far eller verden sier om det. Dermed er 1 virkeligheten hovedgrunnen til denne min reise blitt opfylt. Allikevel vilde jeg fullføre min reise, dels for å besøke de hellige og ærverdige steder som denne by er så full av, dels for å se Deres hellighet selv; men også for å gjøre kjent for Dem og dermed for alle andre den ekteskaps- pakt som hittil har vært knyttet mellem Alessandro og mig bare foran Guds åsyn. Så ber jeg Dem da av hjertet at De bifaller 104