skjønne hvad de var verdt, for han forstod sig godt på sånt. Nu blev han glad igjen og takket Gud for han ikke hadde forlatt ham. Da han nu to ganger 1 rad hadde blitt ramt så hårdt av skjeb- nen, tenkte han det var best å være forsiktig, så det ikke skulde hende tredje gangen. For nu sikkert å få kostbarhetene med sig hjem, tullet han dem så godt han kunde inn i noen filler og sa til konen at han trengte ikke til noen kiste mer. Vilde hun gjøre ham til viljes, tok hun kisten og gav ham en sekk isteden. Den gode konen var straks villig til det. Han takket henne så hjertelig han var mann for, sa så farvel til henne og gikk, med sekken over skulderen, i en båt, som førte ham over til Borudisi. Herfra gikk han, hele tiden langs stranden, til Trani; der møtte han noen klædehandlere, som var landsmenn av ham. Til dem for- talte han alle sine oplevelser; dog om kisten sa han ikke et ord. De klædde ham da op for sælebots skyld, lånte ham en hest attpå, og skaffet ham følge, så han kunde nå frem til Ravello; for dit vilde han, sa han. Her først trodde han sig sikker og åpnet sekken sin og takket Gud som hadde hjulpet ham så langt. Han undersøkte nu nøtere innholdet enn han før hadde hatt høve til, og fant at han åtte så mange og kostbare edelstener, at om han regnet meget rime- lig var han mer enn én gang til så rik som før han reiste ut. Da han hadde funnet høve til å selge edelstenene, sendte han en betydelig sum til Korfu, til den konen som hadde trukket ham op av havet, til takk for de velgjerninger hun hadde ydet ham. Det samme gjorde han til kjøpmannen som hadde rustet ham ut 1 Trani. Men resten beholdt han selv og levde ærefullt med det til sin død og innlot sig ikke på flere handelstiltak.