allikevel ikke tåle det hun av noen ytringer skjønte at Currado hadde tenkt å gjøre med dem. Hun gikk hurtig efter den vrede gemalen og bad ham at han ikke, så gammel han var, i styrløst sinne måtte gjøre sig til sin datters morder og skjemme hendene sine med blodet til en av tjenerne sine; han burde finne på en annen måte å stille harmen sin; han kunde jo sette dem i fengsel, så de i enrum og elendighet fikk gråte over feilsteget sitt. Med disse og mange andre ord talte den fromme damen så lenge til ham at han gav op sin beslutning om å drepe dem, og befalte at de skulde stenges inne hver for sig under streng vakt, og at de skulde få lite mat og stor uhygge til han tok ny bestemmelse over dem. Enhver kan tenke sig hvad liv de to ungdommene nu måtte føre, 1 fengsel og med ustanselig gråt, og under lenger faste enn de syntes om. Sånne sørgelige dager måtte Giannotto og Spina holde ut et helt år igjennem, uten at Currado ynket sig over dem. Da hendte det at kong Piero av Aragonia i sambånd med hr. Gian di Procida fikk i stand oprør på Sicilia og rev øen fra kong Karl. Currado, som var ivrig ghibellin; gledet sig meget over dette og holdt store fester. En av de mennene som holdt vakt over Giannotto, fortalte ham noe om disse hendingene; da sukket Giannotto dypt og sa: «Rettferdige Gud, i fjorten år har jeg nu flakket omkring i verden og bare ventet på dette; og nu da det har hendt, må jeg sitte i fengsel og tør ikke håpe å komme ut igjen før min død.» «Nuda,» sa fangevokteren, «hvad kommer det dig ved hvad sånne store konger gjør? Hvad kan du ha å gjøre i Sicilia?» Giannotto svarte: «Det er som hjertet kunde briste i mig når jeg tenker på hvad far hadde å si der. Så liten jeg enn var da jeg måtte flykte derfra, så husker jeg dog godt at jeg så han rådde over hele øen den tid 135