stillingene sine, så han nu var en mann av fremste rang. Utsen- dingen fortalte også at han selv blev mottatt av Arrighetto på den mest hedrende måte. Arrighetto hadde vist den største glede over sin hustru og sønnen, som han ikke hadde hørt noe om siden han blev tatt til fange. Nu hadde han sendt et skib og noen adels- menn for å hente folket sitt. Utsendingen blev mottatt og hørt med stor jubel og glede. Nu gikk Currado sammen med noen venner hurtig til møtes med adelsmennene, som var sendt for madonna Beritolas og Giuffredis skyld; han hilste hjertelig og førte dem til gildebordet, der folk ennu lenge blev sittende. Før de satte sig, takket de på Arri- ghettos vegne Currado og hans gemalinne så hjertelig som de bare kunde og visste for den ære de hadde gjort på madonna Beritola og sønnen, og bad dem kreve av Arrighetto alt som det stod i hans makt å yde dem. Derefter vendte de sig også til hr. Gaspa- rino, for hans fortjeneste i anledning Scacciato hadde de ikke kjent til før; de sa nu til ham at de var forvisset om at straks Arrighetto fikk vite alt han hadde gjort for ham, vilde han takke ham like så hjertelig og vel så det. Nu først deltok de med glede i gildet for de unge bruder og brudgommer. Det varte forresten ikke bare denne dagen, men mange dager efterpå også. Da det endelig sluttet, mente madonna Beritola og Giuffredi og alle de andre, at det nu var best å bryte op. De gikk da ombord på skibet, mens Currado, hans gemalinne og hr. Gasparino fulgte dem og under mange tårer tok avskjed med dem. Medvind førte dem på kort tid til Sicilia. I Palermo tok Arri- ghetto imot sønnene og hustruene med sånn glede at det umulig kan skildres. Der skal de ennu ha levd lykkelig i lang tid; idet de husket alle velgjerninger de hadde mottatt, nøt de Guds nåde. 142