Kappadocia krevde. Selv rustet han sig til angrepet på Osbeck av alle krefter, og drev på den annen alt han kunde, at han skulde gå på tyrkekongen fra den andre siden. Straks Osbeck fikk melding om dette, samlet han hæren sin, og før de to mektige fyrstene fikk klemt ham mellem sig, gikk han løs på kongen av Kappadocia først. Mens han var borte lot han den skjønne være igjen i Smyrna under opsyn av en tro tjener og venn. Det kom snart til slag mellem ham og kongen av Kappadocia; i dette slaget blev herren hans slått og ødelagt, mens han selv blev drept. Efter seieren rykket Basano dristig mot Smyrna, og på veien gikk alt folket ham til hånde som seierherre. Mens dette stod på, hadde Antioco, sånn het tjeneren som Os- beck hadde betrodd damen til, forelsket Sig 1 henne, enda så gammel han var, og uten å ense den troskap han var sin hersker og venn skyldig. Da han kunde sproget hennes, var også damen blitt glad i å omgåes ham; i mange år hadde hun jo måttet leve som en døvstum, uten å forstå noen og uten noen forstod henne. Egget av kjærligheten forstod han på få dager å vinne hennes fortrolighet i den grad at de glemte sin felles herre, som hadde dratt 1 felten til strid og fare. Sympatien utviklet sig hurtig fra vennskap til forelskelse, og begge underholdt sig på beste vis med hverandre mellem sengelakenene. Da de fikk høre at Osbeck var beseiret og drept, og at Basano la under sig alt på ferden sin, besluttet de ikke å vente på ham; de tok med sig en stor del av Osbecks rikdommer og reiste hemmelig til Rhodos. De hadde ikke vært lenge her før Antioco blev dødssyk. Da hendte det at han fikk besøk av en kjøpmann fra Kypros, som han holdt meget av og som var hans hjertensvenn. Da han merket 1 161