hjerte, så pulsen begynte å slå sterkere enn før. Lægen merket dette straks og undret sig over det; dog tidde han; for han vilde se hvor lenge disse sterkere pulsslag varte. Ikke før hadde Jean- nette gått ut av værelset, så blev pulsen rolig igjen. Nu tenkte lægen han hadde kommet på sporet til den riktige sykdomsår- saken, Mens han fremdeles holdt omkring håndleddet på den syke, kalte han om en stund på Jeannette og lot som han vilde spørre henne om noe. Ikke før var hun innkommet, før pulsen økte på hos den unge mannen; og like visst var det at den dalte ned igjen straks hun gikk ut igjen. Nu trodde lægen han var helt viss i sin sak. Han reiste sig og førte faren og moren til side; så sa han til dem: «Deres sønns sundhet ligger ikke i lægenes, men i Jeannettes hender. Sikre tegn har overbevist mig om at Deres sønn elsker henne på det varmeste, skjønt hun, såvidt jeg forstår, ikke aner det minste om det. Nu vet dere hvad dere har å gjøre, dersom dere setter pris på livet hans.» Adelsmannen og fruen hans blev glad over denne meddelelse, for nu hadde de da iallfall håp om at han skulde bli helbredet, skjønt det syntes dem hårdt å måtte gjøre dette som de syntes de måtte, nemlig å gi sønnen sin Jeannette til hustru. Så gikk de da til den syke, og moren sa: «Min sønn, jeg hadde aldri tenkt du vilde skjule noe ønske for mig, og slett ikke dette som rent for- tærer ditt indre, blir det ikke opfylt. Du skulde og burde da stole på at jeg vil gjøre alt jeg kan for dig, selv om det skulde være min- dre passende, bare det kan gi dig ro. Men skjønt du ikke har vært åpen mot mig, har Vårherre vist større medlidenhet med dig enn du selv; for han har åpenbart årsaken til sykdommen din for mig, så den ikke skulde bli dødelig. Og årsaken er ikke noen annen enn en overveldende kjærlighet som du føler for en pike 179