som jeg foreløbig ikke vil nevne navnet på. Men hvorfor gruer du for å betro mig dette? Hører det ikke til din alder? Måtte jeg ikke tenke dårlig om dig dersom du ikke kunde forelske dig? Så vær ikke lenger bange for mig, min sønn; betro mig bare alle dine ønsker. Jag tungsinnet ditt og alle betenkeligheter bort; for de er det som har dratt på dig denne sykdommen. Fatt mot og vær forvisset om at du aldri kan kreve noe av mig som jeg ikke, så langt mine krefter når, vil gjøre for å tilfredsstille dig som jeg elsker mer enn mitt eget liv. Si mig om jeg på noen måte kan være til hjelp for din kjærlighet, og hold mig for å være den mest gru- somme mor som noengang har født en sønn, dersom du ikke finner at jeg bare vil beflitte mig på å føre dig til målet.» Da den unge mannen hørte moren si dette, blev han først rød fordi hans hemmelighet var opdaget. Men så tenkte han at ingen var bedre i stand enn hun til å skaffe ham det han ønsket så hett; derfor vant han over blygselen sin og sa: «Madonna, jeg har hatt bare én grunn til å holde min kjærlighet skjult for Dem, nemlig den at jeg har lagt merke til at når menneskene kommer op 1 årene, vil de ikke lenger huske at de også engang var unge. Men nu skjønner jeg De er mer forstandig i så måte, og da vil jeg ikke lenger nekte for at det virkelig forholder sig sånn som De sier; ja, jeg vil også la Dem få vite hvem det er jeg elsker. Jeg går da ut fra at De virkelig vil holde Deres løfte og hjelper mig av all Deres makt; for bare ved det kan De gjøre mig frisk igjen.» Damen tenkte i sitt stille sinn at hun nok skulde nå sitt mål på den måten, som det siden viste sig ikke lyktes for henne; og så sa hun til sønnen at han trygt kunde komme med sine ønsker; hun skulde gjøre alt hun kunde så han fikk dem opfylt. Da sa den unge mannen: «Madonna, det som har satt mig i 180