så frem for kongen og lovte ham å føre greven og barna hans til ham, dersom han fikk den lønnen som var lovt uti opropet. Kongen lot straks hente den summen som var bestemt til denne lønn, og Jack kunde ikke undre sig nok over hvor stor den var. Kongen bad ham ta imot den straks han virkelig kunde påvise greven og barna hans, sånn som han hadde lovt. Da vendte Jack sig og vinket til greven, tjeneren sin, og Pierrot at de skulde stige frem, og sa: «Herre konge, dette er faren og sønnen. Datte- ren, som er min hustru, er ikke nu til stede; men De skal med Guds hjelp meget snart få se henne.» Da kongen hørte dette, så han på greven; og hvor meget enn denne hadde forandret sig, kjente han ham dog igjen. Han reiste den knelende op, næsten med tårer i øinene, kysset ham og om- favnet ham. Han tok også vennlig imot Pierrot, og befalte at greven straks skulde utstyres med klær, tjenerskap, hester og alt han trengte til, så rikelig som det høvde sig for hans høie rang. Denne befaling blev straks utført. Kongen gjorde også stor ære på Jack og bad ham fortelle alt som hadde hendt. Men da Jack lot hente lønnen han hadde fått for han hadde navnkjent greven og barna hans, sa greven til ham: «Ta dette som en nådig gave fra herren vår, kongen, og glem ikke å si til far din, at barna dine, hans og mine barnebarn, ikke er tiggerbarn på morssiden.» Jack tok imot gaven og lot sin hustru og svigermor komme til Paris. Pierrot hentet også sin hustru, og alle levde i stor glede sammen med greven, som kongen gav igjen alle godsene hans og unte ham ennu større heder enn han før hadde nytt. Siden tok de orlov og vendte tilbake hver til sitt hjemsted. Men greven levde i større berømmelse enn noengang i Paris til sin død. 188