å gjøre uretten mot den uskyldige mannen god igjen, og gi ham igjen alle hans gamle stillinger og verdigheter, og flere og større attpå. Greven hørte også dette opropet, og da han meget godt visste at alt virkelig var sånn som det nu blev sagt, gikk han straks til Jack og bad ham føre ham til Pierrot, for nu vilde han gi kongen den underretning han søkte. Da de nu var samlet alle sammen, sa greven til Pierrot, som ellers selv hadde hug til å si fra hvem han virkelig var: «Pierrot, Jack som du her ser, har tatt din søster til hustru uten å ha fått medgift med henne. For at din søster ikke skal være uten noe utstyr, vil jeg at han og ingen annen skal vinne den store lønnen som kongen lover den som kan peke ut dig. La ham derfor si fra at du er sønn til greven av Anvers, og at hans hustru er Violante, din søster, og at jeg er deres far, greven av Anvers.» Da så Pierrot nøie på ansiktet hans, og plutselig kjente han ham igjen. Gråtende kastet han sig om halsen på ham og sa: «Far, vær tusen ganger velkommen!» Jack blev først så forbauset over grevens tale og Pierrots opførsel, derpå så gledelig overrasket at han en stund ikke visste hvad han skulde gjøre. Dog følte han sig snart overbevist om sannheten og skammet sig over alle de ganger han hadde talt hårdt til hestekaren, uten å vite hvem han 1 virke- ligheten hadde vært. Gråtende sank han ned for føttene hans og bad ydmykt om tilgivelse, som greven gjerne gav ham, idet han bad ham å reise sig. Da alle tre, under tårer og stor glede, hadde fortalt alt, vilde Pierrot og Jack gi greven nye klær. Men det vilde han på ingen måte. Han vilde at Jack først skulde sikre sig lønnen, og derefter føre greven frem for kongen i tjenerdrakten, for riktig å skamme ham ut. Mens greven og Pierrot fulgte et stykke efter ham, gikk Jack 187