givenhet for dronningen på høvisk vis, hadde lagt sig, og dron- ningen selv hadde fattet sig noe, satte hun sig litt høiere enn hun før hadde gjort, og begynte å tale sånn: «Da jeg nu er dronning over dere, så vil jeg være tro mot den skikken min forgjengerinne fulgte og som dere stilltiende har billiget, og meddele dere mine tanker 1 få ord, så vi samstilt kan gjennemføre den, dersom dere ellers rår til det samme. Dere vet at det imorgen er fredag og dagen derefter altså lørdag; det er dagen som folk flest ikke pleier å like på grunn av den kosten en nyter da. Dessuten plikter vi å vise sers ærbødighet for fredagen, den dag da han led, som døde så vi skulde leve. Jeg synes derfor det er rett og sømmelig om vi på den dag heller beskjeftiger tankene våre med Gud og med bønn enn med lystige historier. På lørdagen pleier vi kvinner å vaske hodet og rense det for det støv og smuss som kan ha samlet sig på det under virket uken igjennem. Mange pleier også faste på den dagen av ærefrykt for Guds sønns mor, og til ære for den kommende søndag la alt ar- beide hvile hele dagen. Vi kan altså ikke følge vår sedvanlige levevis denne dagen; derfor mener jeg det vilde være bra om vi også lar fortellingene hvile. Men vi har da allerede vært fire dager på dette stedet; vil vi undgå at nye gjester uroer oss, mener jeg det er klokt om vi nu skifter opholdssted og drar til et annet sted; jeg har da også tenkt ut et sånt sted og ordnet med det. Når vi samles der efter middagssøvnen på søndag, har dere for det første god tid til eftertanke, så vi der, efter vi nu idag har hatt vidt spillerum med fortellingene våre, kan innskrenke friheten med valg av historiene noe, og tale bare om en av de mange virk- ningene skjebnen kan ha. Og så tenker jeg da vi tar til emne deres skjebner som ved klokskapen sin vant det de varmt attrådde, 214