Adelsmannen hadde nu fått vite alt han trengte til å vite. Han blidgjorde derfor pateren så godt han visste og kunde, og lovte ham det han vilde; og så gikk han sin vei. Men næste natt, like før fromesse, smøg han inn i haven, klatret op i treet og skyndte sig gjennem det åpne vinduet og bent i armene på sin skjønne dame. Hun hadde ventet på ham med lengsel og tok nu imot ham med største glede. «Stor takk skal pateren ha,» sa hun, «som så vakkert har vist dig veien til mig.» Nu gledet de sig sammen under megen latter over dumheten til bror Fehode og spott over rokkehjul og ull- karder. Siden ordnet de det så at de ikke trengte til hjelp av den strenge pateren for å være sammen og glede sig om nettene. Give Gud at han også vil hjelpe mig og alle andre kristne mennesker som lenges efter det, til å få den samme glede!