Ricciardo Minutolo gjorde alt mulig som en pleier å være i stand til for å vinne en dames yndest; men han kunde ikke opnå noe hos henne, og blev rent fortvilet. Han hadde hverken evne eller kraft til å frigjøre sig fra denne kjærligheten og kunde hverken dø eller glede sig over å leve. Mens han var i denne sinnstilstand, hendte det at noen kvinner av slekten hans alvorlig formante ham til å gi op denne kjærlig- heten; strevet hans var allikevel fåfengt; for Catella aktet alt i verden utenom hennes Filippello for ingen ting verdt; ham elsket hun så skinnsykt at hun var redd fuglen i luften tok ham fra henne. Men da Ricciardo hørte om Catellas skinnsyke, fattet han en ny plan for å nå ønskemålet sitt. Han lot nu som han gav op sin kjærlighet til Catella og isteden hadde gitt sitt hjerte til en annen adelsdame. Til hennes ære fikk han i stand våbenleker og turner- inger som han før hadde gjort det til ære for Catella. Snart trodde da hele Neapel, og Catella med, at han ikke lenger elsket henne, men derimot den annen på det mest ildfulle. På denne måten drev han det så lenge, til alle mennesker var visse 1 sin tro, og Catella sluttet med å være knipsk mot ham og hilste vennlig på ham som på de andre naboene sine, når de gikk eller kom. Nu hendte det at det blev usedvanlig varmt i været. Efter skikken i Neapel gikk da riddere og damer i flokker til havstranden for å forfriske og more sig, og nyte sin middags- og kveldsmat der. Straks Ricciardo fikk vite at Catella hadde gått dit med laget sitt, gikk han sammen med noen av kjenningene sine til samme stedet. Her blev han innbudt av kvinnelaget til Catella; men han lot dem be lenge før han kom, som om han ikke hadde stor lyst på det. Damene og ikke minst Catella begynte da å erte ham med den nye kjærligheten hans. Han lot som han var svært i 263