Abbeden blev tilbake med munkene sine, og viste den største forundring over denne hendingen. Og han lot et stort miserere bli sunget i største ydmykhet. Men Ferondo kom imidlertid til landsbyen; alle som så ham, flyktet for ham, som en flykter for de fæleste ting. Men han ropte til dem og forsikret han var vakt op fra de døde. Konen hans var også redd ham, til folk efter hvert tok til å tro litt mer på ham, og overbeviste sig om at han virkelig var levende. Da spurte de ham ut om mangt og meget fra den annen verden. Han svarte dem alle, som om han kom fornuftigere tilbake enn han hadde fart. Han fortalte dem ny- heter om sjelene til deres avdøde og fant selv op de skjønneste fabler i verden om innretningen i skjærsilden. Han fortalte også til alt folket den åpenbaring han hadde fått av erkebengelen Gabrigalnings munn før han blev vakt op. Så vendte han til- bake til sitt hjem sammen med sin kone, tok atter overstyret over formuen sin og besvangret sin kone, som han selv trodde da. Til all lykke traff det sig så at konen hans just 1 rette tid blev frisk igjen efter å ha født en gutt; for det er bare tåper som tror at barna er i mors liv i ni måneder. Gutten blev døpt og fikk nav- net Benedetto Ferondo. Ferondos tilbakekomst og fortellingene hans økte abbedens ry for hellighet i høieste grad. Næsten alle trodde at Ferondo virkelig var vakt op av de døde. Ferondo hadde fått så meget pryl for skinn- syken sin, så han nu var helt helbredet og plaget aldri konen sin mer med den, sånn som abbeden hadde lovt henne. Konen var svært fornøid med det, og levde med ham som før 1 all tukt og ære, uten å undlate å treffes med den hellige abbeden når det lot sig gjøre på rimelig måte. Han hadde jo hjulpet henne så godt og så omhyggelig i de viktigste ting. 32