Andre igjen, som vil at deres dom skal æres for større modenhet, har ment at sånne ting er usømmelige for min alder, og at jeg ennu strever med å vinne damenes bifall og bare taler om dem. Enda andre later som de på det ømmeste bekymrer sig for mitt eftermæle og sier det var bedre om jeg holdt mig i ro hos musene på parnasset og ikke befattet mig med sånt snakk hos dere. Det har heller ikke manglet på dem som med større ringeakt enn for- stand har ment at det var klokere om jeg tenkte på hvor jeg skulde ta brødet fra enn leve av vinden med sånne narregreier. Til slutt er det noen som har lastet mitt arbeide for at hendingene 1 hi- storiene ikke har gått for sig i virkeligheten sånn som jeg forteller dem. Så mange og styrløse stormer, sånne giftige og kvasse tenner går løs på mig, skremmer mig, ja har såret mig livs- farlig, fordi jeg står i deres tjeneste, ærverdige damer. Men jeg føler og bærer disse anfektelser, det skal Gud vite, med muntert mot. Mitt forsvar i denne sak skulde nok egentlig påligge dere; men jeg tenker allikevel ikke på å spare mine krefter, tvert imot, jeg vil ikke nøle lenger, men svare, om ikke så godt som det burde være, så allikevel såpass at mitt ringe svar frir mig fra mine mot- standere. For når de er så tallrike og overmodige nu jeg bare har gjort en tredjedel av mitt verk, så må jeg vel anta at får de ikke en foreløbig avvisning alt nu, vil de før jeg når til slutten av verket formere sig i den grad at de med ringe møie kan bore mig i senk, og deres krefter, om de er aldri så store, ikke formår å gjøre noe imot dem. Men før jeg tar i vei med å gi svar til noen, vil jeg til min rettferdiggjørelse fortelle, ikke en hel historie, for da kunde det se ut som jeg vil blande mine historier med historiene til det ærede selskapet jeg har skildret for, mnei, 60