hadde bodd der før og likt sig godt der. Han vendte da tilbake med alt han åtte og tok også med sig piken som Guidotto hadde betrodd ham, og som han elsket og behandlet som hun hadde vært hans egen datter. Da piken vokste op, blev hun den skjønn- este mø av alle som fantes der 1 byen; og like vakker som hun var, var hun høvisk og ærbar også. Det var da mange som tok til å beile til hennes gunst. Særlig var det to belevne og velsedede unge menn som elsket henne med samme glødende kjærlighet, og som derfor av sjalusi tok til å hate hverandre uten måte. Den ene het Giannöle di Severino, og den andre Minghino di Mingole. Da piken blev femten år, skulde ingen av dem ha nølt med å ta henne til hustru, hadde slektningene deres gitt sitt sam- tykke. Men da de så at de av lovlige grunner vilde hindre dem i det, besluttet de sig begge til å finne en måte til å få henne. Giacomino hadde i sitt hus en gammel pike og en tjener, Crivello, som var en riktig skjemtsom og gladlyndt mann. Giannöle gjorde sig kjent med ham og betrodde sig helt til ham, bad ham så hjelpe sig til å vinne henne han elsket så høit, og lovte ham stor lønn, og han gikk med på det. Crivello svarte: «I den saken, ser du, kan jeg ikke gjøre annet for dig enn å slippe dig inn til henne en kveld Giacomino har gått bort for å spise til aftens ute. Tok jeg til å tale godt for dig til henne, vet jeg hun stanste ikke og hørte på mig. Er du nøid med dette, skal jeg love dig å sette det i verk. Så får du se til selv å gjøre det du kan, og som du tror kan være til gagn for dig.» Giannöle sa han ønsket ikke mer, og så blev de enige om det. Imidlertid hadde Minghino på sin side vunnet den gamle tjenestepiken for sig, og innsmigret sig sånn hos henne at hun flere ganger hadde gått med bud til piken og næsten tendt henne 14 201